kunstnere Med tilknytning til galleriet og Bergensområdet.

53 kunstnere stiller ut sine verk på årets Myldre-/juleutstilling.

Vi har åpent:

Torsdag 23.11 fra 18:00 - 20:00 

Fredag 24.11 fra 16:00 - 19:00

Lørdag 25.11  fra 12:00 - 16:00

Søndag 26.11 fra 12:00 - 16:00

Lørdag 2.12  fra 12:00 - 16:00

Søndag 3.12 fra 12:00 - 16:00

Torsdag 7.12 fra 16:00 - 19:00

Fredag 8.12 fra 16:00 - 19:00

Lørdag 9.12  fra 12:00 - 16:00

Søndag 10.12 fra 12:00 - 16:00

Kolorarium

sengetøy, silkepapir og linoleum

Tittelen henspeiler på et rart fargelaboratorium der både tekstil, papir og linoleum inngår.

Som brukt sengetøy. Vi tilbringer 1/3 av livet i sengen; blir født, sover, elsker, drømmer og

dør i sengetøyet. Et ladet materiale.

Med dette som bunn vokser mine fargecollager med silkepapiret som alltid følger meg.

Og linoleum. Etter en gulvutsmykning på Haukeland Sykehus har jeg fått sansen for linoleum.

Noe man vanligvis tråkker på. Eller trykker med. Men materialet i seg selv har en egenverdi.

Et naturmateriale med lange tradisjoner. Det kan løftes til vegg. Skjæres i, males på, klippes

og settes sammen på uvante måter.

Og underlig nok kan sengetøyet, silkepapiret og gulvmaterialet komme i dialog.

Ikke vet jeg hva de snakker om.

Åpning Fredag 13.10.2023 kl 18:00

Galleriet er åpent lørdager og søndager kl 12:00 -16:090
Åpner også etter avtale.

Det er viktig å spille på lag med humoren, innfallene, at tilskueren opplever en spontanitet, lekenhet, letthet i det hun gjør. Det vil ikke dermed si at det ikke er rom for alvor og ettertanke.

Nedfallsfrukt er gravitasjon i praksis. Nedfallsfrukt er også død.

Nedfallsfrukt har en resonans som både klinger naturlig og unaturlig.

Naturlig at alt går sin gang, som frukten som vokser seg større og større for så å bli så tung at den faller til marken. Unaturlig, på samme tid, at ingen har plukket den før den faller. Fra et menneskes perspektiv altså.

Prosjektet Nedfallsfrukt er et forsøk på å problematisere vår samtid, om bruk og verdi. En metafor som både kjennes aktuell på et globalt plan, men som også knytter sammen Persson og Thorkildsen sine respektive kunstnerpraksiser, med gjenbrukbare materialer og jordfargepigmenter.

De siste årene har arbeidene deres spisset seg mot et non figurativt uttrykk hvor de undersøker overflater og materialitet, med referanser til både landskap, natur og arkitektur.

Utstillingen er støttet av:

Dette værk ” Rimfrost over jord” danner udgangspunkt for min udstilling ”Artefakt-naturen genskabt” i Galleri Christinegaard

ARTEFAKT NATUREN GENSKABT

Utstillingen jeg viser ble lavet til Kunstetagerne i Hobro.DK  2022
Henover året 2022 ble utstillingen og fortellingen til.

”LABORATORIUM FOR EN AMATØRBIOLOG” ble en meget passende arbeidstittel på tilblivelsen av utstillingen.

Jeg har en bakgrunn som tekstilkunstner og væver. Dette kan spores i mitt kunstneriske arbeide hvor der kan spores et behov for orden. Det har jeg funnet i geometrien og ornamentets verden.

Jeg er norsk og har en sterk tilknytting til naturen. Dette kan også ses i mine verk. Min fasinasjon av natur har utartet seg ved LandArt og ved å bruke naturen direkte i mine verker. I min sammenslutning Transit og i utsmykkinger i offentlige bygninger har store installasjoner vert mit serkjenne. 

Jeg har i de siste år vært optatt av nye teknikker innenfor grafik og her er det mye å utforske og å lære. En ny verden har åpnet seg for meg og jeg går gladelig derinn. Grafiske teknikker sammen mit forhold til natur, foto og broderi gør at jeg ikke bliver arbeidsløs med det første.

Jeg oppholdt meg hele sommeren i et lille geografisk område på Langeland.DK der jeg brukte floraen rundt meg. På mine vandringer sanket jeg frøkapsler og planter. Disse blev til masse små skulpturer. De blev malt hvite og sat på sokkel. Planter fra haven ble overført til sting på gamle håndklær og satt under glas i rammer.

På utstillingen viser jeg to værker ”Rimfrost over muld 1” og ”Rimfrost over muld 2”. á 150 x 100 x 20 cm. Bildene har en malt bunn. I lag med laserskåret plexiglas, grene og blad fra naturen dannes rummet i kasserne.

”Rimfrost over muld 1” ble printet til et stort lerrets flak som vil vises på utstillingen.

På en smal hylle vil jeg vise mine små hvite skulpturer. Hyllen bliver evt. malt i den turkise farve som ligger i det store print.

Broderierne bliver vist under glas med sorte rammer.

5 collografier med bladmotiv samt små plexiglaskasser med objekter fra naturen. 

Utstillingen åpner også etter avtale. 93053229

Britt Smelvær

ALL THIS WATER!

Åpning lørdag 20.05.2023 kl 18:00 – 20:00

Galleriet holder åpent for utstillingen fra lørdag 20.05. – 11.06.2023
Lørdager og søndager kl. 12:00 – 16:00

Åpent under festspillene også tirsdag til og med fredag fra 14:00 – 18:00

Alle kunstverk har en bakgrunnshistorie, og det samme gjelder for kunstutstillinger. Under produksjonen av disse maleriene til Galleri Christinegaard viste det seg at et nesten tredveårig preludium ble en del av bakteppe for utstillingen. I februar 1994 ble jeg av Henie Ohnstad kunstsenter sendt til Zimbabwe for å sjekke ut boniteten til skulptøren Nicholas Mukomberanwa (1940 -2002).Mukomberanwa var regnet som en av de ledene representantene for det som ble rubrisert som Shonaskulpur i Zimbabwe og initiativet ble initiert av et av de store norske industriselskapene med virksomhet i Zimbabwe. (Hvis jeg ikke husker feil var det Norsk Hydro)

Møtet med Nicholas Mukomberanwa ble en opplevelse og berikelse for meg som kunstner og person.Det utviklet seg til et godt vennskap og jeg hadde gleden av å besøke ham fire ganger i Zimbabwe. Han var en slik personlighet at når han kom inn et rom så var det som om selve solen var tilstede med klokskap og mild varme. Jeg besøkte ham i Ruwa nesten hver dag en ukes tid og samtalene dreide seg om kunst, tradisjon,historie, the spritual world, og om hvordan verden kunne endres til det bedre mens vi forfrisket oss med Castle eller Lions Lager. (Han likte godt et glass øl i solsteiken - og det gjorde jo jeg også) Han fortalte også om de 17 årene han hadde vært politimann i Harare, og som han sa det : I think I was a good officer – not so much on the arresting side. Very often for minor incidents I even let the guilty party go after talking to them strongly!

Møtet med Nicholas Mukomberanwa ledet til at han hadde en separatutstilling på Høvikodden i mai 94, og han oppholdt seg i Norge en tre ukers tid. Der finnes forøvrig flere skulpturer av ham i Oslo.

En glitrende, varm og strålende maidag kjørte vi ned til Østfold, for Nicholas ville se hvor Gustav Vigeland hadde tatt ut steinen til monolitten. Mens vi billedlig talt på silkeføre cruiset nedover i Østfold, en halv kilometer lavere enn fartsgrensen, kom det flere ganger utbrudd fra Nicholas: ` Oh – you`re so rich – you`re so rich! Jeg må jo innrømme at alt dette norske tok seg særdeles fordelaktig ut i formiddagsolens motlys, men den fjerde gangen han gjentok ` you`re so rich` svarte jeg nesten på grensen til irritasjon: `What do you mean Nicholas? ` Svaret kom kontant: `All this water – all this water!

Det var ikke den norske materielle velstanden han refererte til. Han hadde selv to koner, stor familie, hus, biler, assistenter og lærlinger og verksted på farmen han drev i Ruwa. Men der hadde de hatt tørke i fire år og strevd med å få berget noe av avlingene så han visste vel om vannets nødvendighet og betydning. Der vi kjørte frem var det sjøer, bekker, tjern og elver skinnende i sollyset bekreftende våre tilganger på det som virkelig hadde verdi.

I 2015 etter å ha produsert noen store malerier (myrbilder) med referanse til den aktuelle flyktningeproblematikken, begynte jeg på noen små studier med tema vann. Et con amore prosjekt uten andre tanker enn om hvordan vannet kunne gestaltes malerisk, om lysets refleksjon og vannets bevegelse. Disse bildene ble aldri ferdige, og de ble stuet ned i en kartong og plassert innerst på lageret og glemt. De dukket opp under en flytteprosess og da jeg fikk tilbudet fra Galleri Christinegaard om en utstilling ble de nok en gang tatt frem for ferdigstillelse .Etterhvert så jeg en sammenheng mellom Nicholas utsagn «all this water» og de små upretensiøse fiktive vannstudiene mine og så at her hadde jeg snublet over en overbygning for utstillingen som faktisk har en skremmende aktualitet samtidig som jeg i mitt indre hedret en gammel venn med takk for en viktig verdijustering.

AJP- 2023

Grovt gjengitte fingermalerier og lyd skaper en stemning hentet fra sykluser av fortvilelse, hysterisk moro, dumhet, drukkenskap og edruelighet.

Marsh og Clare redigerer feltopptak fra fruktgårdene i Hardanger og henter inspirasjon fra folkeskikk som anerkjenner trusselen av motgang – som Wassailing – hvor et epletre mates med cider for å sikre en god høst. Dyrking av frukt og drikking av cider blir metaforer for fruktbarhet, degenerasjon og søken etter å overskride det jordiske.

Om:
Eleanor Clare og Dillan Marsh er kunstnerduo. De transponere og redigere bilder, objekter, tekster, performance, lyd og video fram og tilbake mellom hverandre. I feedback loop mellom hjerne og kropp, dytter tristhet internte væsker ute; eksternte stimuli som lyd utløser minner og emosjoner. Ubevisste impulser påvirker bevisst handling.

Støttet av Kulturrådet og Kunstsentrene i Norge

English:
Hatfuls, Capfuls, Three Bushel Bagfuls

Crudely rendered finger paintings and sound create an atmosphere that draws upon cycles of despair, hilarity, stupidity, drunkenness and sobriety.
Marsh and Clare edit field recordings from the orchards of Hardanger and take inspiration from folk customs that acknowledge the threat of hardship – such as Wassailing – where an apple tree is fed with cider to ensure a good harvest. The growing of fruit and drinking of cider become metaphors for fecundity, degradation and the search to transcend the earthly.
About:
Eleanor Clare and Dillan Marsh are an artist duo. They transpose and edit images, objects, texts, performed action, sound and video between each other. In the feedback loop between brain and body, sadness pushes internal liquids outside; external stimuli such as sound triggers memories and emotions. Unconscious impulses influence conscious action.
Supported by Kulturrådet and Kunstsentrene i Norge

Flytende forhold

... om utryddelse og bevaring 

Aud Bækkelunds arbeid er påvirket av omgivelsene, både de nære fra levd liv, men også det uoverkommelig store som er vanskeligere å gripe. Ved å benytte seg av gjenbruk og ready mades, holder Bækkelund seg i en materiell assosiasjonsverden som er knyttet til sansing, minner, tanker om havet og en voksende økologisk sorg. En sorg over tilstanden i havet, og en sorg over insektene som forsvinner, og at naturen er i ubalanse. Handlingene våre i dag gir uforutsigbare resultat i framtida. Alt flyter og alt henger sammen med alt.

MERK: Åpning fredag 17. februar kl. 18:00 - 20:00

In their duo show “Phoenix Fuel” Sarah Gilbert and Gabriel Johann Kvendseth juxtapose their tactile explorations of transformation, hoping that the whole becomes greater than the sum of its parts.

Sarah Gilbert is an artist and educator based in what is currently called Los Angeles, California (GABRILEÑO/TONGVA LANDS), where she is Assistant Professor of Sculpture at Pitzer College. Her work explores craft and collectivity— how the sticky relationality of material transformation can open spaces for thinking and feeling together in more-than-human worlds. Joining a wide range of materials and processes, her interdisciplinary practice draws on material memory and tensions between figuration and abstraction as springboards for contemplating our experience of time. Moving away from narratives of material mastery or maker-movement individualism, Gilbert's practice highlights the ethical particularities of encounters with difference, and the radical potential of embodied attunement to reorient us towards collective care.

Gilbert has exhibited widely throughout the United States and internationally. Recent solo exhibitions include BREAKING AND BENDINGat Reed College (Portland, OR), GOOSEBUMPS an interactive sound installation as part of the 7th Tallinn Applied Arts Triennial, Time Difference (Tallinn, Estonia), and TURNINGS at the Chrysler Museum of Art (Norfolk, VA). She has also participated in numerous group exhibitions, including WOMEN ON THE FENCE (Dessert Hot Springs, CA) and GENERIS01: COMMUNITY ASSOCIATION at the Bushwick Expo (Brooklyn, NY). 

 Gabriel Johann Kvendseth’s (b. 1984, Karlsøy/Gálsá, Norway) artistic practice encompasses sculpture, installation, performance and participatory situations. 

His work appears at the same time multifunctional and dysfunctional, oscillating between concrete prose and metaphor. Traffic across disciplinary borders is a leading trope. He frequently works with abandoned materials, which he manipulates idiosyncratically, often ending up with sculptures that resemble weapons, tools or ceremonial artefacts.

He has exhibited at Arkhangelsk Fine Arts Museum and Murmansk Regional Art Museum in Russia, Sámi Center for Contemporary Art in Karasjok, Nordic House in Reykjavik, Northern Norwegian Art Museum in Tromsø, Kristiansand Kunsthall, Kunstnerforbundet and Kunstindustrimuseet in Oslo, Kunsthall Oslo, KODE 2 and Kraft in Bergen. His work is represented in the collections of The Art Museum of Northern Norway; KODE1; Hordaland County; Narvik Municipality and The Faculty of Art, Music and Design at the University of Bergen. He lives and works in Bergen and is a graduate of the Bergen National Academy of Art and Design.

NEDSENKET I DET GRØNNE LYSET

EN dag tok jeg en avstikker fra turstien og inn i naturen. 

Jeg tegnet et lite kart i skisseboken. Et kart over hvordan jeg fant min egen vei. Jeg gikk langs et lite tjern, gjennom en mørk granskog, over en liten myr (ble våt på beina!), over noen store røtter, forsiktig tråkket jeg over en eng med hvitveis, en liten bekk på min venstre side, jeg fulgte bekken et stykke, så hoppet jeg over bekken nesten der den renner ut i tjernet. Jeg satte meg ned i gresset. Solen skinte, det var varmt. Jeg tok av meg skoene og sokkene. Stakk beina uti vannet, iskaldt. Høyt gress på andre siden av bekken, det hang ned i vannet og strømmen beveget gresstråene. Det var stille, men lyden fra bekken var konstant, beroligende. Lyset traff vannet, det glitret, glimret, flimret. Lys, atomer, energi. Jeg satt sånn lenge. Jeg så på alt rundt meg. Lyset skinte ned gjennom trærne.

Jeg så på alt rundt meg. Lyset skinte ned gjennom trærne. Jeg bøyde meg ned mot vannet; Jeg så mitt speilbilde, men jeg så ikke ansiktet mitt, bare konturen - og inni speilbildet av ansiktet så jeg bunnen av bekken. Steinene skinte som gull der nede under vannet og irrgrønne prikker lyste opp. Jeg oppdaget naturen på nytt og liksom senket meg ned i den.

Utgangspunktet for denne utstillingen i Galleri Christinegaard er å dvele i natur, ta inn naturens skjønnhet og tenke over min personlige opplevelse av natur. Men, det er også et annet aspekt; naturkrise, dystopiske følelser, sorg over tapt natur, tapt paradis.

 Forarbeidet til utstillingen har vært analytisk, men også intuitivt undersøkende; hvordan balansere det figurative versus abstraksjon? Kan jeg gjenskape eller omskape det vakre, det magiske lyset. Grønnfargen har blitt et bærende element i utstillingen. Jeg zoomer inn, og på lerretet blir små elementer i naturen forstørret. Hvordan virkelig SE og oppdage elementer i naturen, finne motiv og forstørre, forsterke. Jeg setter også sammen malerier i komposisjoner, der delene er utsnitt av et hovedmotiv. Komposisjonene kan settes sammen i samsvar med et gitt utstillingsrom og blir derfor stedspesifikke. For å skape en helhetlig opplevelse i gallerirommet har noen malerier fått en tredimensjonal form og video gir bevegelse og lys.