Åpning lørdag 20.04.2024 kl 13:00
Maleriene til Jørgen Herleiksplass: å se forbi representasjon
Hvis du skviser øynene sammen, kan Jørgen Herleiksplass Lie sitt maleri "Noe som bryter med en avspent bue" leses som en detaljert studie av et øye. Der, øverst, ser jeg en uttynnet pupill, deretter en rik, dyp iris som stråler ut fra den. I det minste er det det jeg ser – du kan kanskje se noe annet, eller kanskje har jeg nå plantet denne ideen i hodet ditt, slik at du også bare kan se et øye.
Med mindre du har studert optikk, er øyet en magisk innretning. En liten kapsel som ustanselig samler informasjon og pumper den inn i og rundt hjernen – som deretter gir tilbakemelding, og gir forslag om hvor øyet bør bevege seg til og samle informasjon fra neste gang. Alt skjer tankeløst, men hver mikrotransaksjon av informasjon mellom øye og hode har kosmisk potensial. Og når øyet er lukket – i dypeste søvn eller mørkeste natt – samler det fortsatt, og med fraværet av en euklidsk verden å forstå, blander vår fantasi seg med etterbilder, tilbakeblikk og hver glimt av lys som finner veien til netthinnens fotoreseptorer.
Likevel virker verden rundt oss solid og diskuteres som om vi alle ser det samme, som om alt av form, farge og form er felles lest og uforanderlig faktum. Der, i vinduet, er en fugl. Vi ser alle den samme fuglen. Det er en fugl. Men du og jeg vil ikke se den på samme måte. Kanskje det er to fugler, eller mange fugler.
Herleiksplass Lie sine malerier kjemper mot slike enkle sannheter om synlighet. Jo lenger man stirrer inn i bildene hans, og leter etter representasjonell mening og form som skal avsløre seg fra tekstur og farge, jo mer åpenbarer det seg bare et kosmos av muligheter. Prøv dette eksperimentet. Stå ved siden av noen og tilbring fem minutter med å se inn i det samme maleriet. Snakk deretter med hverandre og forklar hva du så, du vil ikke ha sett de samme sannhetene.
Kunstneren er medskyldig i denne oppløsningen av enkeltsannhet. Hvis det var et opprinnelig objekt eller person som maleriets primære kilde og sannhet, er representasjonen tapt innenfor et malt kompresjon av andre sannheter, en lagdeling så dyp at det nå virker umulig å skille dem fra hverandre i konstituerende sannheter. Herleiksplass Lie sine abstraksjoner og deformasjoner inneholder et hvilket som helst antall sannheter du måtte ønske å forestille deg, med rorschachisk potensiale.
Et annet maleri bærer tittelen "To parallelle linjer møtes". Det er umulig, tenker du kanskje, for to parallelle linjer å møtes, ikke minst innenfor et lerret som ser ut til å inneholde ingen rette linjer i det hele tatt.
Hulekunstnere – som de som monterte en utstilling på veggene til Chauvet-hulen omtrent 33 000 år før Herleiksplass Lie – tegnet representasjoner av dyr fra sin verden som overlappende former, en virvel av skapninger som komprimerer sted, tid og bevegelse. Skvis øynene sammen og se på Herleiksplass Lie sin "Ny form, gammel hund". Kan det være en Chauvet-lignende geologisk overflate der den gamle hunden former nye former? Det var ikke før rundt 1420 e.Kr. og Filippo Brunelleschis eksperimentelle tegninger av renessanse-florentinsk arkitektur at prinsippene for perspektivisk representasjon ankom, senere utviklet av Leon Battista Alberti – som hadde studert optikk – til matematiske modeller. I praksis hadde de to skapt en måte der to parallelle linjer faktisk møtes. Renessansens perspektiviske logikk ikke bare påla strukturelle systemer av syn på kunst og arkitektur, men gjennom det kunne både verden og dens innbyggere betraktes innenfor en forent scene som var avhengig av et enkeltstående synspunkt og absolutt sannhet. Nå, mer enn noen gang, gjennom hele verden, vet vi at en slik ensretting ikke er tilfelle, verken politisk, sosialt, miljømessig, strukturelt – og kanskje visuelt – de perspektiviske parallelle linjene blir priset fra hverandre.
Herleiksplass Lie sin serie av trykk bærer en felles tittel "Merknader om hvordan du kobler øynene til innsiden av hodet". For et øyeblikk, glem at dette er kunstverk, heller se på dem som eksperimentelle tegninger som jobber med å oppheve Brunelleschis geometriske stivhet, som en serie matematiske diagrammer for å hjelpe til med å oppheve renessansens forutsetninger for å se, for å skille de parallelle linjene fra hverandre og vende tilbake til hulene. Kanskje er Herleiksplass Lies malerier invitasjoner for oss til å se på nytt, gjennom primære eller mer sanne midler, uten frykt for avvikende tolkninger eller ideer.
Kanskje gjennom dem kan vi observere ulike synspunkter, sannheter og måter å se bortenfor representasjon på.
Hjertelig Velkommen!
Galleriet holder åpent for utstilling fra 20.04 til og med 12.05.2024
Lørdager og søndager kl. 12:00 – 16:00
Åpner også etter avtale
