Grafikk

Utstillingen åpner torsdag 11.11.21. kl. 18:00 av Erling Valtyrson

ELLERS ÅPENT LØRDAG OG SØNDAG FRA KL 12:00 TIL KL. 16:00

Siste dag søndag 5. desember

Gjødsel (gjøre god) 

Utstillingen Gjødsel (gjøre god) er satt sammen av avfall, brukte gjenstander og lys. Den har som utgangspunkt: - at Galleri Christinegaard opprinnelig var en møkkakjeller, - at vi på norsk har over 50 ord for møkk, - at ordet ‘gjødsel’ kommer av av norrønt gǿða, ‘gjøre god’, - at ‘hevd’ (norrønt hæfr) er det som er ‘verd å ha’ - og at også ‘renessanse’ er å finne som synonym for ‘gjødsel’.

Arne Rygg er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Universitetet i Bergen. Han er medlem av Bergen ateliergruppe og Norsk billedhoggerforening.

ÅPENT LØRDAG OG SØNDAG FRA KL 12:00 TIL KL. 16:00

SANS FARGE

Tekstil

Fargen kommer først.
Så kommer form, overflate, masse, størrelse, letthet ...

Installasjonen SANS FARGE består av florlette, fargede silkeflak. De danner et opplevelsesrom man går inn i og som oppdages gradvis – bit for bit og uten at vi egentlig får oversikt. Alt skifter, ulike fargesjikt overlapper på stadig nye måter og gir stadig nye bilder. Silken er lett og gjennomsiktig og veier nesten ingenting, men rommet fylles av fargene.

ÅPENT LØRDAG OG SØNDAG FRA KL 12:00 TIL KL. 16:00

MALERI

Om bildene

Motivvalg er bygninger, fasader og miljø.
Jeg ser etter motiv som det er noe ved. En bygning som har en egenart, et avvik. Det kan også være noe melankolsk, truende eller refererende til f.eks. en hendelse.

Åpent lørdag og søndag fra kl 12:00 til kl. 16:00

ÅPNING TORSDAG 15. APRIL KL. 18:00 - 21:00

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd

Det var den dagen Haren sat og stirra ned i boka eg prøvde å lese, slik at eg ikkje klarte konsentere meg. Så peika han på noko på den eine sida, og sa at menneskespråket er fullt av kaninhol. Du nemner aldri dei svarte prikkane, når du les høgt for meg, sa han. Men det er mange av dei, så dei må vere viktige. Eg peika på eit punktum, og lurte på om det var slike han meinte. Så forklarte eg at punktum er nesten det same som ein kallar «sorte hull», og om ein klarar å kome inn i eit av desse, finn ein alt som ligg utanfor språket. Alt ein ikkje kan forklare med ord. Alt som ikkje får plass i ein ordleg, lineær logikk. Der setninga sluttar, startar vegen som fører til det som ligg utanfor ord. Utanfor definisjonar. Det som ikkje kan setjast i bur, eller puttast i boksar med merkelappar på. Eg trur dette var første gong Haren og eg var helt samde om noko. Kanskje betyr det berre at me eigentleg ikkje forstod kvarandre. Så sa eg at det er litt dumt at harar ikkje lagar kaninhol. Eit punktum er ikkje ein harelort… Denne utstillinga er ei av fem utstillingar, kor eg ser på ulike aspekt av relasjonar mellom harar, kaninar, og andre folk. I denne utstillinga fokuserar me på den mørke sida til kaninane, og det ikkje-definerte som løper fritt i mellomromma mellom definisjonar og kategoriar. Utstillinga består av teikningar, foto, og tekstil-skulptur. Dei andre utstillingane blir vist i Bærum Kunsthall (2020), Visningsrommet USF (2020), Møre og Romsdal Kunstsenter (2020), og Haugesund Kunstforening (2021). Utstillingane inneheld ikkje dei same arbeida, bortsett frå den i Bærum Kunsthall, og den i Visningsrommet USF.

VI HAR INGEN VERNISAGE, MEN ÅPNER DØRENE LØRDAG 6. MARS KL 12 TIL 16
UTSTILLINGEN ER ELLERS ÅPEN HVER LØRDAG OG SØNDAG FRA 12:00 TIL 16:00

Siste utstillingsdag er 21.03. 2021

Solarisasjon: en delvis eksponert film utsettes for mer lys, med halo-lignende effekter som resultat. Solarisasjon, Solaris, sol/skygge, lys/mørke.

Farger er opplevelse av lys, på overflater som treffer øyet med ulike bølgelengder. Digital solarisasjon utjevner og inverterer fargene. En liten, overflødig, avrevet silkerest fra et håndtrykket tekstilarbeid er utgangspunktet for de to digitalt trykkede tekstilene som presenteres i galleriet. Farger mister sin brilliants og mørkner i takt med lyset. Ikke noe mørke uten lys, ingen skygge uten sol. To sider av samme sak.

Tone Saastad (f. 1955) er født og oppvokst på Otta i Gudbrandsdalen. Hun tok sin kunstutdannelse i Bergen (1976 – 80), hvor hun også bor og i dag har en førsteamanuensis-stilling ved Kunstakademiet - Institutt for samtidskunst.

 Med bakgrunn i det tekstile materialet, viser utstillingstittelen til et stopp i en lang prosess der farge og fargen per se har vært ledetråd og motivator, ikke som en systematisk studie, men basert på en personlig logikk og motivasjon. Saastad har i de senere årene brukt det tekstile materialet som medspiller i romlige installasjoner, som både har tatt for seg fargen som lys; videoprojeksjoner og som pigment; i fysisk form. Det siste er tilfelle også i denne utstillingen som består av to tosidige romlige plan som måler 120 x 600cm.

Vi har ingen vernisage, men åpner dørene lørdag 6. februar kl 12 til 16
UTSTILLINGEN ER ELLERS ÅPEN hver LØRDAG OG SØNDAG FRA 12:00 TIL 16:00

SISTE DAG SØNDAG 28. februar kl. 16:00

Utstillingen Wall of Thuja består av oljemalerier jeg har utført i hagen hjemme i Drammen under året som gått. Fra vårens og sommerens blomstringstid da oljemalingen fløt som smør, via en regnfull høst når Østland ble til Vestland, videre inn i et merkelig blomstrende november og enda mer regn, for så å overgå i et solfylt januar med rimfrost på paletten. Maleriene er direkte eksponert av årstider, vær, temperatur, og hvordan alt dette, og mye annet, har påvirket mitt dagshumør. De dokumenterer villahagens vekster og geografi, iblant presist men like ofte ukontrollert på grunn av omstendighetene.

Turene har gått til de ytre strøk, blant peoner, fenrikshjerter og bringebærriset tett opp til naboen Liv, og videre inn mot dunkle nitrogenrike kompostbingene bak drivhuset. Den vanligste hekkveksten rundt omkring i vårt villastrøk er tujaen. Sypressveksten troner overalt og danner tette murer til hemmelighetsfulle verdener der bakenfor. Iblant høres lyder av små og store mennesker, men vi ser aldri noen. Om sommeren kjenner man duften av noe kjøttaktig og ser røyken stige. Men for det meste en massiv stillhet. Jo mørkere årstid desto tydeligere fremtrer disse evig grønne figurene, hvilket har fått mine malereiser å alt oftere ende opp der til tonene av Verona grönjord og Cyprisk Umbra.

I Italien rammes døden inn med sypresser. De høye figurene står tett sammen og vokter kirkegårdene. Der som her vet jeg ikke om det er noe utenfor som skal hindres i å slippe inn, eller om det er det som er innenfor som ikke skal slippe ut? Hva vet vi egentlig? Det kan jo like gjerne være vi som er murt inne.

 Varmt velkommen!