Tilbake
VÅRPROGRAM 2022
Patrik Enthuian
6 februar - 28 februar
“Wall of Thuja”
Utstillingen består av oljemalerier jeg har utført i hagen hjemme i Drammen under året som gått. Fra vårens og sommerens blomstringstid da oljemalingen fløt som smør, via en regnfull høst når Østland ble til Vestland, videre inn i et merkelig blomstrende november og enda mer regn, for så å overgå i et solfylt januar med rimfrost på paletten. Maleriene er direkte eksponert av årstider, vær, temperatur, og hvordan alt dette, og mye annet, har påvirket mitt dagshumør. De dokumenterer villahagens vekster og geografi, iblant presist men like ofte ukontrollert på grunn av omstendighetene.
Turene har gått til de ytre strøk, blant peoner, fenrikshjerter og bringebærriset tett opp til naboen Liv, og videre inn mot dunkle nitrogenrike kompostbingene bak drivhuset. Den vanligste hekkveksten rundt omkring i vårt villastrøk er tujaen. Sypressveksten troner overalt og danner tette murer til hemmelighetsfulle verdener der bakenfor. Iblant høres lyder av små og store mennesker, men vi ser aldri noen. Om sommeren kjenner man duften av noe kjøttaktig og ser røyken stige. Men for det meste en massiv stillhet. Jo mørkere årstid desto tydeligere fremtrer disse evig grønne figurene, hvilket har fått mine malereiser å alt oftere ende opp der til tonene av Verona grönjord og Cyprisk Umbra.
I Italien rammes døden inn med sypresser. De høye figurene står tett sammen og vokter kirkegårdene. Der som her vet jeg ikke om det er noe utenfor som skal hindres i å slippe inn, eller om det er det som er innenfor som ikke skal slippe ut? Hva vet vi egentlig? Det kan jo like gjerne være vi som er murt inne.
Tone Saastad
4 mars – 21. mars
«"SOLARISERTE LANDSKAP"»
Solarisasjon: en delvis eksponert film utsettes for mer lys, med halo-lignende effekter som resultat. Solarisasjon, Solaris, sol/skygge, lys/mørke.
Farger er opplevelse av lys, på overflater som treffer øyet med ulike bølgelengder. Digital solarisasjon utjevner og inverterer fargene. En liten, overflødig, avrevet silkerest fra et håndtrykket tekstilarbeid er utgangspunktet for de to digitalt trykkede tekstilene som presenteres i galleriet. Farger mister sin brilliants og mørkner i takt med lyset. Ikke noe mørke uten lys, ingen skygge uten sol. To sider av samme sak.
Tone Saastad (f. 1955) er født og oppvokst på Otta i Gudbrandsdalen. Hun tok sin kunstutdannelse i Bergen (1976 – 80), hvor hun også bor og i dag har en førsteamanuensis-stilling ved Kunstakademiet - Institutt for samtidskunst.
Med bakgrunn i det tekstile materialet, viser utstillingstittelen til et stopp i en lang prosess der farge og fargen per se har vært ledetråd og motivator, ikke som en systematisk studie, men basert på en personlig logikk og motivasjon. Saastad har i de senere årene brukt det tekstile materialet som medspiller i romlige installasjoner, som både har tatt for seg fargen som lys; videoprojeksjoner og som pigment; i fysisk form. Det siste er tilfelle også i denne utstillingen som består av to tosidige romlige plan som måler 120 x 600cm.
Brynhild Winther
15 april - til 2. mai
«Eit punktum er ikkje ein harelort…»
Det var den dagen Haren sat og stirra ned i boka eg prøvde å lese, slik at eg ikkje klarte konsentere meg. Så peika han på noko på den eine sida, og sa at menneskespråket er fullt av kaninhol. Du nemner aldri dei svarte prikkane, når du les høgt for meg, sa han. Men det er mange av dei, så dei må vere viktige. Eg peika på eit punktum, og lurte på om det var slike han meinte. Så forklarte eg at punktum er nesten det same som ein kallar «sorte hull», og om ein klarar å kome inn i eit av desse, finn ein alt som ligg utanfor språket. Alt ein ikkje kan forklare med ord. Alt som ikkje får plass i ein ordleg, lineær logikk. Der setninga sluttar, startar vegen som fører til det som ligg utanfor ord. Utanfor definisjonar. Det som ikkje kan setjast i bur, eller puttast i boksar med merkelappar på. Eg trur dette var første gong Haren og eg var helt samde om noko. Kanskje betyr det berre at me eigentleg ikkje forstod kvarandre. Så sa eg at det er litt dumt at harar ikkje lagar kaninhol. Eit punktum er ikkje ein harelort… Denne utstillinga er ei av fem utstillingar, kor eg ser på ulike aspekt av relasjonar mellom harar, kaninar, og andre folk. I denne utstillinga fokuserar me på den mørke sida til kaninane, og det ikkje-definerte som løper fritt i mellomromma mellom definisjonar og kategoriar. Utstillinga består av teikningar, foto, og tekstil-skulptur. Dei andre utstillingane blir vist i Bærum Kunsthall (2020), Visningsrommet USF (2020), Møre og Romsdal Kunstsenter (2020), og Haugesund Kunstforening (2021). Utstillingane inneheld ikkje dei same arbeida, bortsett frå den i Bærum Kunsthall, og den i Visningsrommet USF.
Festspelutstillar
Egil Røed
18 mai - 13 juni.